Langs linjen
Grovane holdeplass
Da Grovane NSB stasjon ble fjernstyrt i 1969, ble Setesdalsbanens
utgangsstasjon flytta 500 meter nord for Grovane. I perioden 1970-2001
(over 30 år!) ble bygningen kalt «Gyldna Freden»
brukt som midlertidig stasjon her.
I 2002 ble togdriften igjen kjørt med utgangspunkt fra
Grovane NSB stasjon. Den midlertidige stasjonen ble nedgradert
til holdeplass, og bygninga ble flyttet tilbake til sin opprinnelige
plass i 2005. I dag er det kun den gamle souvenirboden og toalettbygningen
som er igjen her, men disse bygningene planlegges også fjernet.
Paulen holdeplass
Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som
den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør.
Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787,
da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte
på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige
eiere.
Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet
for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida
av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde
nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette
var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker
på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen
og nordover til Beihølen.
Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000
kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen
flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det
ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når
er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt
i 1962.
Gården har ingen vei, men det går en gangsti med
hengebro over til Kringsjå, og så videre vei derfra.
I dag er det Speiderne i Vennesla som eier Paulen Gård.
Holdeplassen med treplattform ble åpnet i 1983, og har kun
eksistert i forbindelse med museumsjernbanen.
Kringsjå holdeplass
Kringsjå Kraftanlegg åpnet 21. november 1900. Dette
var det første kraftverket i Otra, og var i drift frem
til Steinsfoss Kraftstasjon åpnet i 1957. Etter nedleggelsen
ble det meste revet, det som nå står igjen er mye
av murene etter damanlegget, i tillegg til en del grunnmurer fra
husene som lå ved kraftstasjonen.
I 1930 åpnet Kringsjå holdeplass, med gangvei over
dammen til Kringsjå som ligger på østsida av
Otra. Bua som står på holdeplassen i dag kommer sannsynligvis
fra Kiledalen, noen kilometer nord for Hægeland stasjon,
brukt som hvilebu for baneavdelingen.
Vrengen
Antakelig oppkalt etter Otras vreng inn i fjellet. Her ligger
det ei bu for baneavdelingen, som har plass for smie, stall og
vedlagring.
Løyning rasoverbygg og vokterbolig
Bygget i forbindelse med Løyning rasoverbygg som kom rundt
1900. Rasoverbygget ble stadig utvidet, i 1920 var det 103 meter,
i 1953 hele 142 meter langt. Tog ble ofte stående fast i
dette partiet ved store snømengder. Derfor var det stasjonert
folk her som kunne rydde sporet eller rapportere til stasjonene
ved større snøfall.
Nå blir bygget brukt som hytte for frivillige ved Setesdalsbanen,
eller som hvilebu for baneavdelingen ved arbeid langs linjen.
Rasoverbygget er i dårlig stand, og mye av det er fjernet.
En gang i framtiden skal bygget restaureres.
Beihøldalen stasjon
Beihøldalen var aldri en stasjon på Setesdalsbanen
i drifttiden. Stasjonen ble opprettet i 1996 da linjen ble forlenget,
og var endestasjon for banen mellom 1996 og 2004. Her er det krysningsspor
som gjør at vi kan kjøre to tog samtidig på
linja mellom Grovane og Røyknes stasjoner. Det er også
anlagt en stor plen med flere benker.
På sikt planlegges det å gjenoppbygge ei ventebu
som tidligere sto på Strai i Setesdalsbanens driftstid.
Dette er en original bygning fra 1895 tegnet av Paul Due. Bygningen
ble demontert fra sin opprinnelige plassering og fraktet til Grovane
i 1988. Slik får vi vist tre ulike typer stasjons- og stoppestedsbygninger
som ble brukt ved banen.
Setesdalsbanen, Grovane, N-4700 VENNESLA
Tlf. 38 15 64 82 - post@setesdalsbanen.no
|
